Endringer er utfordrende og kan gjøre fysisk vondt. Vi kjenner på det både ved personlige endringer og ved struktur- og systemendringer i arbeidslivet. Hva er det som gjør at vi opplever endringer som utfordrende, og hva er det egentlig vi vegrer oss for? Forfatter og foredragsholder Erik Bertrand Larssen er ikke i tvil om hva det er som stopper oss. Frykten!
Les mer: Hvorfor er digital endring vanskeligere på jobb enn privat?
Frykten for ubehaget er ikke alltid logisk
Frykten for ubehaget ved endringer er nok til at vi velger å både utsette og til og med lar helt være å gjøre enkle justeringer i livet, som vil føre til at vi får det bedre.
Flere opplever at det å være annerledes eller skille seg ut er farligere enn selve døden. Når vi gjør noe vi ikke pleier å gjøre, så risikerer vi å skille oss ut. Enten det er å plutselig bruke fargerike klær, endre oppførsel eller å uventet snakke høyt i forsamlinger. Det spiller ingen rolle om det er endringer som vil la oss vokse som mennesker. Vi frykter dem.
–Hvis vi gjør mer av det som er vanskelig litt oftere, så vil vi føle oss bedre og kjenne på mer mestring som lar oss takle livet litt bedre, sier Bertrand.
Gratis guide: Slik lykkes du med endringsprosesser i bedriften.
Hvorfor er endringer nødvendige?
Så hvorfor er det så viktig at vi kaster oss ut i endringer? Kan vi ikke bare stole på frykten?
Ved å ikke gjennomføre endringer, vil vi ikke utvikle oss. Personlig utvikling stagnerer, vi får lavere selvtillit og motivasjonen blir lavere.
Ifølge Bertrand er endringer en livsnødvendighet for en sterkere opplevelse av det å faktisk være i live. Han mener at jo flere emosjonelle kontraster du føler, jo sterkere lever du.
– Vi må ha de emosjonelle kontrastene for å leve sterkt, men det er også det vi egentlig forsøker å unngå. De som tør å kjenne på de negative og ubehagelige følelsene oppdager at det gir en mulighet til å kjenne på det fantastiske. Det gjør endring både bra og nødvendig.
Synes du det er vanskelig å endre selv de små tingene?
Livet vil til tider oppleves som brutalt, og da vil selv de minste ting føles som en enorm utfordring.
Bertrand trekker frem morgen-scenarioet som vi alle kan kjenne oss igjen i. De fleste av oss synes nok det hadde vært deilig å stå opp tidlig om morgenen slik at vi hadde hatt god tid. God tid til frokost, familie og unngå å måtte løpe til bussen. Selv i dette eksempelet, som ikke er særlig brutalt og vi enkelt kunne endret, så velger de færreste allikevel å gjøre noe med det. Det er jo så behagelig å sove så lenge som mulig, og dermed fortsetter vi i den velkjente tralten.
–Vi er programmerte til å ta enkleste motstands vei.
Det paradoksale er at tross vegring for endringer, så ligger det i vår natur å ønske variasjon, både privat og på jobb. Utfordringen er at vi vil at variasjonen skjer på en måte vi er komfortabel med.
–De som tør å kjenne på de negative og ubehagelige følelsene oppdager at det gir en mulighet til å kjenne på det fantastiske.
Så hvorfor velger vi å sove lenge når vi vet at det vil gi gevinster å stå opp tidligere?
– Det er en stor nytteverdi i å vite hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Vi må rett og slett forstå hva som er viktig for oss, for å kunne vite hvor vi skal. Hvis vi ikke opplever frokosten som viktigere enn søvn er det jo også naturlig at vi velger mer søvn.
Valg som eksempelet fra morgen-scenariet er ikke nødvendigvis de situasjonene som er vanskelig å vekte i livene våre. Det er de større valgene i livet og i jobbsammenheng som kan være vanskeligere.
– Men, som Nietzsche sa, “Vet du hvorfor, så finner du ut hvordan”.
