Fører økende sykefravær til endringer i sykepengeordningen?

Norske arbeidstakere har rett på full lønn, (opp til 6 G), fra første fraværsdag i opptil 52 uker. Sykefraværet vårt har økt betydelig de siste årene, noe som gjør at kostnadene både for arbeidsgiver, og for staten øker kraftig. Dette fører til at Norges sykepengeordningen nok en gang er et hett tema. Skal vi fortsette som før, eller må ordningen endres for å møte fremtidens behov?

Etterlyser endring etter høyeste registrerte sykefravær på 15 år

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det sesongjusterte totale sykefraværet (egen- og legemeldt) var på 7,1 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet i et 2. kvartal siden 2009, et år da svineinfluensa var en av årsakene til høye fraværstall.

Ser vi på tapte dagsverk, utgjør 7,1 prosent fravær om lag 10,6 millioner. Egenmeldt sykefravær utgjør cirka 1,7 millioner tapte dagsverk, mens det legemeldte sykefraværet utgjorde cirka 8,1 millioner tapte dagsverk. Arbeidsgiver bærer den økonomiske byrden i de første 16 dagene av et sykefravær, noe som kan bli svært kostbart for små og mellomstore bedrifter. Deretter overtar staten ansvaret gjennom folketrygden. 

Med det stadig økende fraværet har kostnadene til sykepenger også økt, noe som har ført til at flere aktører nå, etterlyser en endring av systemet.

Les mer: Utbetaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden.

IA-avtalen - når sykefravær blir et samfunnsproblem

Et av grepene som har blitt gjort for å få ned sykefraværet i Norge er inngåelse av IA-avtalen (Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv). Avtalen ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001. Gjeldende avtale ble undertegnet i desember 2018, og gjaldt i utgangspunktet fram til og med 2022, men er forlenget ut 2024. 

IA-samarbeidet skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.

Dagens IA-avtale har to overordnede mål:  

• Redusere sykefraværet med 10 prosent fra årsgjennomsnitt for 2018.
• Redusere frafallet fra arbeidslivet.

Juristen om konsekvensene av det økende fraværet

Monica Bremtun-Olaussen, er juridisk rådgiver i Visma Software. Hun er bekymret for at utviklingen går i feil retning.

– Hvis vi ser på de faktiske tallene, er vi langt unna å nå målet om reduksjon i sykefravær. Utviklingen går heller den andre veien. Målet i IA-avtalen var en reduksjon på 10 prosent sammenliknet med 2018. Fra 2018 til 2023 har sykefraværet økt med 17,5 prosent. Men, det er ikke nok å kun se på disse tallene for å få en oversikt over hvordan status er. Det å vurdere effekten av IA-avtalen er ikke enkelt. Rachel Hasting, en stipendiat ved STAMI, har nylig kommet med en ny doktorgrad som kan tyde på at IA-avtalen kan ha positiv effekt på både arbeidsdeltakelse og lengden på sykefravær.

Samtidig minner hun om alle grepene arbeidsgiver selv kan gjøre for å komme på rett vei igjen.

– Når det gjelder sykefravær, så er det mange ting arbeidsgiver kan gjøre for å få ned fraværet, slik som for eksempel en god oppfølging, og det å ha oppmerksomheten rettet mot tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Samtidig vil det alltid være ting arbeidsgiver ikke kan påvirke, Covid-19 pandemien er et godt eksempel på dette.

Partene i arbeidslivet har nå startet nye forhandlinger om en ny IA-avtale, som skal tre i kraft fra 2025. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) uttaler til NTB at alle parter må ta situasjonen inn over seg og være villige til å diskutere flere virkemidler for å få fraværet ned.

Les mer: Regler for beregning av sykepenger.

Så hva vil skje med sykepengeordningen?

Debatten om sykepenger og virkemidler for å redusere fravær er splittet. Mens NHO mener at for eksempel at karensdager bør vurderes som et mulig tiltak, er arbeidstakerorganisasjonene som LO sterkt imot dette. De frykter at karensdager vil føre til økonomisk press på arbeidstakere og økt usikkerhet for dem som allerede sliter med helseproblemer.

– Karensdager kan virke urettferdig for mange arbeidstakere, særlig de som allerede står i krevende jobber eller har usikre arbeidsforhold. Det kan også føre til forskjeller, for eksempel mellom de som kan jobbe hjemmefra og de som ikke har denne muligheten, påpeker Bremtun-Olaussen. 

Hun understreker at en løsning som balanserer arbeidsgiveres behov for å redusere kostnader og arbeidstakernes behov for økonomisk trygghet, må finnes. Det er ingen tvil om at sykefraværet må ned. Uenigheten handler om hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige for å oppnå målet. 

Bremtun-Olaussen mener det er behov for en helhetlig tilnærming til sykefravær og sykepengeordningen.

– Kanskje er tiden inne for å se på helt nye løsninger. Hvordan kan sykepengeordningen moderniseres, slik at det tar høyde for de ulike behovene i arbeidslivet? Fleksibilitet for både arbeidsgivere og arbeidstakere er viktig, men det er også viktig å ivareta rettighetene til de som faktisk blir syke. Hvordan finner vi en balanse som sikrer at folk kan være borte fra jobb når de trenger det, uten at det går ut over økonomien eller jobbsikkerheten deres blir spørsmålet, avslutter hun.

Det gjenstår å se hvilke konkrete tiltak som vil bli inkludert i den nye IA-avtalen, men det er klart at sykefraværet, sykepengeordningen og dens bærekraft vil være sentrale temaer i forhandlingene.

Les mer: Fem tips til en god arbeidsavtale.

Slik hjelper et HR-system deg med å få kontroll på sykefraværet

Et godt HR-system kan hjelpe deg med å få oversikt over sykefraværet i bedriften, og lage et godt system med fungerende rutiner for hvordan dere kan følge opp sykmeldte på best mulig måte for å få de tilbake i arbeidslivet.

– Oppfølging av sykmeldte i virksomheten er avgjørende for at arbeidsgiver og arbeidstaker ivaretar sine plikter og rettigheter ved sykefravær, sier Bremtun-Olaussen. 

– Gjennom god oppfølging kan du identifisere tilretteleggingsbehov, redusere risikoen for langtidsfravær og sikre at både den ansatte og virksomheten blir ivaretatt på best mulig måte. Dessverre mangler mange arbeidsgivere tilstrekkelig fokus på oppfølging og tilrettelegging. For å redusere fraværet må man jobbe målrettet med sykefraværsarbeidet og finne de beste løsningene tilpasset både virksomheten og den sykmeldte.

I Dottie HR finner du en funksjon som kalles Sjekklister. Den inneholder rutinemessige punkter for oppfølging av den sykmeldte. Oppgavene tildeles de ansvarlige som får automatisk varsling i systemet. Eksempler på oppgaver kan være "Fyll ut oppfølgingsplanen", "Husk å kalle inn til dialogmøte" og "Dialogmøte 2". 

Sjekklistene for oppfølging av sykemeldte, og integrasjonen som henter sykemeldinger direkte fra Altinn eller NAV inn i Dottie HR, gjør at du kan ta kontroll over sykefraværet i bedriften, redusere kostnader knyttet til fraværet, og støtte ansatte gjennom utfordrende perioder med sykdom. Et HR-system er derfor en strategisk og nyttig investering, både for de ansatte og for bedriftens vekst.

Fakta om sykepenger:

• Arbeidstakere har rett til sykepenger fra arbeidsgiver etter fire ukers opptjening.
• Arbeidstaker har som hovedregel rett på sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene. Det må det gå 26 uker uten sykepenger fra NAV eller arbeidsavklaringspenger, før man på nytt kan ha rett på sykepenger.
• Sykefraværet i Norge har økt med 17,5 % siden 2018.

Fakta om IA-avtalen:

• IA-avtalen er et samarbeid mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere, med formål å redusere sykefraværet og hindre frafall fra arbeidslivet.
• Nåværende IA-avtale går ut i 2024, og partene skal forhandle om en ny avtale som skal tre i kraft fra 2025.