{{cta-1}}
Hva er digital inntektsmelding, og hvorfor må arbeidsgiver sende den til NAV?
Digital inntektsmelding er den måten du som arbeidsgiver rapporterer inntektsopplysninger til NAV på. NAV trenger disse opplysningene, for å beregne stønader etter folketrygdloven kapittel 8,9 og 14. Inntektsmeldingen brukes også til å rapportere andre type opplysninger til NAV, som ikke kan hentes i a-meldingen. Dette kan være arbeidsgiverperioden ved sykepenger, refusjonskrav, telling av dager med fravær, sammenlegging av fraværsperioder med mer. NAV trenger altså flere opplysninger enn kun det som fremkommer via a-meldingen. Arbeidsgiver skal sende digital inntektsmelding når arbeidstakeren skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger. Når NAV har fått inntektsmeldingen, kan de starte å behandle disse ytelsene eller stønadene til arbeidstakeren.
Hvordan sende inntektsmelding?
Du kan sende inntektsmeldingen på to måter. Enten sender du den direkte fra lønns- og personalsystemet ditt, hvis systemet ditt støtter det. Alternativt kan du logge inn på Altinn og sende den derfra. Inntektsmelding skal leveres på underenhet/bedriftsnummer.
Hvem kan sende inntektsmelding?
For å sende inntektsmeldingen, må du ha riktig tilgang i Altinn. Du må ha en av disse tilgangene:
Hva er digital inntektsmelding og hvordan fyller du den ut?
Når skal inntektsmeldingen sendes inn? Når inntektsmeldingen skal sendes inn, avhenger av hvilken stønad som er årsaken til innsendingen.
Sykepenger
Ved sykepenger skal inntektsmeldingen sendes så snart arbeidsgiverperioden er over. Hvis det av en eller annen grunn ikke er arbeidsgiverperiode, må du sende inn inntektsmeldingen umiddelbart. Arbeidsgiver skal sende en inntektsmelding for hver sammenhengende fraværsperiode NAV skal utbetale sykepenger for. Du skal altså ikke sende en inntektsmelding per sykmelding, så lenge sykefraværet er sammenhengende.
Foreldrepenger
Ved foreldrepenger skal inntektsmeldingen sendes så snart som mulig, men tidligst fire uker før foreldrepengeperioden starter. I noen tilfeller ønsker arbeidstakeren å utsette foreldrepengeperioden sin. I slike tilfeller må du fortsatt sende inntektsmelding. Oppgi den første dagen i utsettelsen som startdato for foreldrepengeperioden. Arbeidstakeren må selv søke NAV om utsettelse av foreldrepengeperioden.
Omsorgs-, pleie- eller opplæringspenger
Ved omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger skal arbeidsgiver sende inntektsmeldingen samtidig som at søknaden blir sendt.
Obs! Én inntektsmelding per ytelse
Du må sende inn én inntektsmelding for hver enkelt ytelse arbeidstaker skal ha. Det betyr at hvis du har en arbeidstaker som går direkte fra sykmelding til foreldrepermisjon med foreldrepenger, må du sende inn én inntektsmelding for sykepenger og én for foreldrepenger.
Hvilken informasjon skal arbeidsgiver sende inn?
Du skal sende inn en rekke opplysninger til NAV. Her er noen av de viktigste:
Hvorfor du sender inntektsmeldingen
Ved alle inntektsmeldinger må du angi årsaken. Du velger ny hvis det er første gangen du sender inn en inntektsmelding på den bestemte ytelsen. Velg endring hvis du skal endre eller legge til opplysninger på en inntektsmelding du allerede har sendt inn.
Første fraværsdag
Dette er et felt som skal benyttes dersom inntektsmelding sendes inn for stønadene sykepenger, svangerskapspenger og opplæringspenger. Ved sykepenger skal du oppgi den første fraværsdagen i det sammenhengende fraværet. Har arbeidstaker flere fravær som skal knyttes til den samme arbeidsgiverperioden, skal du oppgi den første dagen i det fraværet som går utover arbeidsgiverperioden. Merk deg dette! Selv om første fraværsdag er i det fraværet som går ut over arbeidsgiverperioden, skal alle dagene i den aktuelle fraværsperioden oppgis som arbeidsgiverperiode.
Er det utbetalt full lønn i arbeidsgiverperioden?
Dette punktet handler om sykepenger – og arbeidsgiverperioden som arbeidsgiver skal betale. Det kan være ulike årsaker til at arbeidsgiver ikke utbetaler sykepenger i hele arbeidsgiverperioden. Hvis du i et slikt tilfelle sender inn inntektsmelding, må du informere NAV på inntektsmeldingen om hva som er årsaken til at du ikke har utbetalt sykepenger. Du får opp en forhåndsdefinert nedtrekkslisten i inntektsmeldingen på hvorfor det ikke er utbetalt fulle sykepenger i arbeidsgiverperioden. Her må du velge riktig årsak når du sender inn inntektsmeldingen. Dette kan for eksempel være lovlig fravær uten lønn, at arbeidsforholdet opphørte i arbeidsgiverperioden, fravær uten gyldig grunn, at beskjeden om fravær er gitt for sent, at sykmeldingen ikke er sendt i tide, eller at 4 ukers opptjeningstid mangler.
Beregnet månedslønn
Her skal du oppgi gjennomsnittlig beregnet månedslønn før skatt (etter beregningsreglene i folketrygdloven § 8-28). Beregningsgrunnlaget skal som hovedregel fastsettes ut fra et gjennomsnitt av inntekten som er rapportert til a-ordningen de siste tre kalendermånedene før arbeidstaker ble arbeidsufør. Det er unntak ved varig lønnsendring og ved kortere arbeidsforhold. I dette feltet skal du alltid oppgi hele den beregnede månedslønnen. Dette gjelder også hvis arbeidstakeren har et gradert fravær. NAV tar hensyn til dette når de utbetaler ytelsen. Ytelsene etter kapittel 8, 9 og 14 i folketrygdloven har en maksgrense på hva NAV utbetaler. Grunnlaget per år kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Når du skal oppgi «beregnet månedslønn», skal det beløpet som oppgis ikke begrenses i henhold til denne maksgrensen. Du skal oppgi den reelle månedslønnen, uten begrensning av 6 G. NAV vil redusere dette beløpet når de utbetaler ytelsen. Unntaket er hvis arbeidstakeren har en månedslønn på over 10 millioner. Da skal du oppgi en beregnet månedslønn på 10 millioner.
Naturalytelser som faller bort under fraværet
Naturalytelser er skattepliktige goder som arbeidstakeren mottar fra arbeidsgiveren. Eksempler på naturalytelser er fri bil, elektronisk kommunikasjon, aksjer og fri bolig. Dette gjelder både for gratis og underprisede ytelser.
Naturalytelser som del av lønnen
Hvis arbeidstakeren har naturalytelser som del av lønnen sin, kan det være at dette skal være med i beregningsgrunnlaget for en stønad (etter kapittel 8, 9 eller 14.) Hvorvidt stønaden skal regnes med i grunnlaget, avhenger av om arbeidstakeren beholder eller mister naturalytelsen under fraværet.
Naturalytelser som skal beholdes
Hvis arbeidstakeren beholder naturalytelsen under fraværet, skal den ikke beregnes med i grunnlaget. Arbeidsgiver skal da ikke innrapportere noe om dette på inntektsmeldingen.
Naturalytelser som faller bort
Hvis arbeidstakeren ikke får beholde naturalytelsen under fraværet, skal du opplyse om dette. Oppgi første dagen arbeidstaker ikke mottar ytelsen, i tillegg til verdien av naturalytelsen per måned som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. Får arbeidstakeren igjen naturalytelsen i løpet av fraværet, men fortsatt har en ytelse fra NAV, må du oppgi hvilken naturalytelse det gjelder og fra hvilken dato arbeidstakeren igjen mottar den.
Endre forskuttering av ytelse
Hvis du har forskuttert en ytelse (etter folketrygdloven kapittel 8, 9 eller 14) til arbeidstaker, men nå ønsker at denne skal utbetales direkte fra NAV til arbeidstakeren, må du informere NAV om dette. Her må du sende inn en endring på den tidligere innsendte inntektsmeldingen og opplyse om at refusjonskravet opphører. NAV vil da starte å utbetale ytelsen direkte til arbeidstakeren, og arbeidsgiveren vil ikke lenger få refusjon av ytelsen.
Er det utbetalt mer enn ti dager med omsorgspenger i år?
Dette feltet skal fylles ut når arbeidsgiveren søker refusjon av omsorgspenger. Velg ja hvis areidsgiver har utbetalt omsorgspenger de ti første dagene med omsorgspenger i et kalenderår. Hvis arbeidstakeren har krav på flere dager, kan arbeidsgiveren få refusjon fra og med dag 11. Du skal ikke angi hvilke ti dager som er utbetalt, kun bekrefte at dette er gjort. I noen tilfeller skal arbeidsgiver velge nei på dette feltet. Dette gjelder hvis arbeidstakeren:
Startdato for foreldrepengeperioden
Her skal du oppgi når foreldrepengeperioden skal starte. Det kan være at arbeidstakeren ønsker å utsette oppstarten av foreldrepengene sine. I et slikt tilfelle skal du oppgi den første dagen av utsettelsen som startdato for foreldrepengeperioden, altså den dagen som foreldrepengeperioden egentlig skulle ha startet.
Eksempel: Fars foreldrepengeperiode starter 1. mars. Han ønsker å jobbe litt lenger før han tar ut foreldrepengene, så han utsetter uttaket på grunn av heltidsarbeid til 1. juni. Her skal du sette startdato for foreldrepengeperioden til 1. mars.
Endring av tidligere innsendt inntektsmelding
Hvis du trenger å endre en tidligere innsendt inntektsmelding, må du sende inn en endringsmelding. Det må angis i et eget felt at dette er en endringsmelding. For at endringsmeldingen skal være komplett, må den inneholde både tidligere innsendte opplysninger som fortsatt er aktuelle, og nye/endrede opplysninger. Dette slik at NAV kan forholde seg til kun den sist innsendte meldingen. Endringer kan for eksempel være endring av oppstartdato, endring i inntekt (som følge av tariffendring eller feil beløp), endring av refusjonskrav eller endring i forbindelse med naturalytelser. Denne guiden er oppdatert 25.03.2021 Eksempel: Fars foreldrepengeperiode starter 1. mars. Han ønsker å jobbe litt lenger før han tar ut foreldrepengene, så han utsetter uttaket på grunn av heltidsarbeid til 1. juni. Her skal du sette startdato for foreldrepengeperioden til 1. mars.
{{cta-2}}