{{cta-1}}
Hvordan ser ditt lager ut? De 13 spørsmålene i denne guiden hjelper deg med lagerstrategien og gir deg tips til hvordan du kan drive lageret mer optimalt.
Ta pulsen på lageret ditt!
Alt handler om å ha riktig produkter på rett sted og til rett tid. Har du ikke riktig produkter på lager, er veien kort til at kunden din går til en konkurrent. Samtidig – har du et kostbart overlager, altså flere produkter enn du trenger, kan det sette kjepper i hjulene dine når markedet presser prisene.
Med andre ord: Optimal varehandel handler om å finne den gylne middelvei.
Ofte er mange personer innblandet i logistikkbeslutningene. Økonomisjefen vil sannsynligvis ønske å redusere lagernivåene for å minimere oppbundet kapital. Salgssjefen er interessert i at det skal være tilstrekkelig med produkter på lager for å sikre raske leveranser, mens IT-sjefen har synspunkter på systemer og infrastruktur.
Tre ulike behov – og alle har rett på sin måte. Alle vil ha akkurat den beholdningen dere trenger for å oppnå servicegraden deres, men ikke mer.
1. Kan du bryte ned lageret i kategoriene: omsetningslager, overlager og ukurant lager?
Lageret kan deles opp i tre kategorier:
Omsetningslager
Lageret du planlegger å selge basert på prognosene dine for etterspørsel.
Overlager
Når lageret er større enn etterspørselen.
Ukurant lager
Lager som ikke har hatt noen etterspørsel over en lengre periode, ofte 12 måneder eller mer.
Forstår du hvordan lageret er fordelt mellom disse tre kategoriene, gir det deg en bedre kontroll på ståa. I en perfekt verden har du bare én kategori: et omsetningslager hvor alle produktene dine møter etterspørselen.
Overlager og ukurant lager forårsakes ofte av at:
Kjenner du deg igjen i å ha overlager eller ukurant lager? Da bør du finne ut av hvorfor det er sånn – og kanskje endre strategi og prosesser deretter.
Penger som bindes opp i for mye lager er dårlig for kontantstrømmen. Disse pengene kunne heller blitt brukt til investeringer i markedsføring, lagringsplass, forskning og videreutvikling av tilbudet deres.
For stort lager spiser også penger: lagringsplass, forsikring, svinn og ikke minst lagermedarbeidere. Et overlager kan også raskt bli ukurant hvis etterspørselsmønsteret for et produkt endres og det har en direkte påvirkning på fortjenestemarginen.
Har du ikke riktig produkter på lager, er veien kort til at kunden din går til en konkurrent
2. Har du en plan for å redusere overlager og ukurant lager?
Som nevnt over skyldes overlager og ukurant lager ofte inkorrekte etterspørselsprognoser, dårlige beregninger av sikkerhetslager og lite effektive innkjøpsprosesser.
Det er naturligvis viktig å se over disse prosessene, men du trenger også en plan for selve produktene dine – du vil jo bli kvitt dem.
Ikke vær redd for å rabattere overskuddslager eller nedskrive ukurante produkter. Det er tross alt bedre å selge fra lageret mens du kan, selv til en lavere pris, og bli kvitt produkter uten etterspørsel, så raskt som mulig. Store lager med lav omsetning koster som sagt penger og kapital som er oppbundet kan ikke investeres videre.
3. Hva er den aktuelle servicegraden eller fyllingsgraden på hvert lagersted?
Først og fremst, la oss ta for oss forskjellen mellom nøkkeltallene for servicegrad og fyllingsgrad.
Fyllingsgraden er et mål på hvor mange produkter eller ordrerader som du kan levere fra ditt lager.
Fyllingsgrad% =Antall leverte produkter/Antall bestilte produkter
Servicegraden er en % av antallet ordre som du kan fylle.
Servicegrad% =Antall ordre du kan levere/Antall bestilte ordre
Å prognostisere etterspørsel er ikke noe dere gjør én gang
Begge disse nøkkeltallene måler altså hvor bra du er på å levere riktig antall av rett produkt til dine kunder på riktig tid. Om du trenger å måle begge eller kun én av de avhenger av din virksomhet.
En høy servicegrad eller fyllingsgrad kommer ikke bare til å hjelpe deg med å øke omsetningen i dag (har du ikke riktig produkt på lager kan du selvfølgelig ikke selge). Dersom kundene dine kan stole på at du leverer i tide kommer de til å være lojale og spre et godt rykte som forsterker ditt merkevare, noe som vil påvirke omsetningen positivt også i fremtiden.
4. Hvem bestemmer balansen mellom høy servicegrad og et kostnadseffektivt lagernivå?
Det finnes mange (mis)oppfatninger når det gjelder lagernivåer. Her er to av de vanligste:
Den beste måten å redusere lageret på er å øke treffsikkerheten i salgsprognoseneEn høy servicegrad krever høye lagernivåer for å kunne garantere treffsikre leveranserSannheten er at disse feilaktige antagelsene kan lede til enten overlager eller produktmangel, som begge kan bli kostbare for virksomheten. Det dere trenger er å ha nok på lager for å oppnå ønsket servicegrad, men uten å binde opp for mye kapital på lageret.
Alle i bedriften trenger å forstå dette – og ledere med overblikk i hele forsyningskjeden må være involvert for å unngå at beslutninger tas i siloer i ulike avdelinger.
5. Hvor nøyaktige er etterspørselsprognosene deres? Nøyaktige etterspørselsprognoser er avgjørende for å møte kundenes etterspørsel. Still deg selv følgende spørsmål:
Har dere kontroll på hvor i livssyklusen produktene deres befinner seg og kan dere identifisere de ulike etterspørselsmønstrene?
Siden et produkt beveger seg gjennom en livssyklus (fra lansering til vekst, modning og tilbakegang) kommer det til å ha ulike etterspørselsmønster basert på hvor det befinner seg. Dette er det viktig å ha kontroll på, nettopp fordi det er avgjørende for hvordan du prognostiserer etterspørselen for de ulike produktene dine.
Forstår dere de ulike stadiene i produktenes livssyklus og hvordan de henger sammen med etterspørselsmønsteret, kan dere gjøre bedre etterspørselsprognoser. Dermed slipper dere å miste ordre eller bygger overlager.
Bruker dere riktig teknikk for å beregne etterspørsel for hver etterspørselstype? Eller bruker dere samme formel for alle produktene?
Den enkleste måten å prognostisere etterspørselen på er å bruke en tidsbasert, gjennomsnittlig formel. Dette kan for eksempel være historisk gjennomsnittlig etterspørsel over x måneder / x måneder. Denne metoden tar ikke hensyn til at ulike produkter har ulike etterspørselsmønster og trenger forskjellige beregninger.
Etterspørselsmønsteret til et produkt bestemmer hvilken type beregning du må bruke for å prognostisere etterspørselen. Dette fordi ulike etterspørselstyper har ulike avvik fra den gjennomsnittlige etterspørselen. Et «sporadisk» produkt vil for eksempel ha store variasjoner fra gjennomsnittet, mens et «rask» produkt vil ha små variasjoner. På grunn av dette må du bruke ulike formler for å prognostisere etterspørselen.
Etterspørselsprognosene kommer til å bli mye mer treffsikre om du bruker ulike teknikker under produktlivsyklusens ulike faser.
2. Hvordan håndterer dere sesongvariasjoner?
Har dere produkter som selger ulikt ved ulike tider på året, må det tas med i beregningen av prognoser. Dere vil jo ikke tape salg fordi det er tomt på lageret i høysesong. Samtidig vil dere heller ikke ha høye lagernivåer når etterspørselen er lav.
For å beregne sesongvariasjoner trenger dere å:
Det er vanlig praksis å holde sesongfaktorer separate fra de vanlige etterspørselsberegningene. På den måten holdes dataen ren og det blir lettere å prognostisere.
3. Har dere feil i prognosene?
For å kontrollere hvor bra prognosene stemmer, kan dere beregne prognosefeil. Dette er størrelsen på avviket av den faktiske etterspørselen mot den prognostiserte etterspørselen. Hvis dere beregner hvor stor feilen er på de tidligere prognosene, blir det enklere å gjøre justeringer i fremtidige prognoser.
{{cta-2}}